Supernormal design kontra longeviety

Det har blitt utviklet en liste over mer enn 200 objekter som kan kalles supernormale og som er et resultat av supernormal design. “Men det finnes trolig mange hundre flere supernormale ting i alle land”, sier designeren Jasper Morrison som har utviklet listen sammen med Naoto Fukasawa. Den eneste norske gjenstanden i utvalget er den klassiske Luxo-lampen L-1.

Ikke den orginale men likevel skaper den stemning

På listen er det ulike gjenstander med egenskaper de mente nå manglet i dagens designverden. “En aluminiumsaks, en plastbøtte og en klesklype var nesten anonyme, men nyttige gjenstander med stor funksjonalitet. De var også en fryd å bruke. En tapedispenser, et termometer, en kleshenger var andre eksempler på gjenstander man eier i mange år, som man bruker regelmessig i hverdagen og knapt reflekterer over som designgjenstander.” Dette omtales i en artikkel i DN av Osman Kibar og Simen Skyer. (Damian Heinish foto)

I artkkelen er det flere perspektiver som trekkes frem og som kan diskuteres nærmere. Miljø, bærekraft, verdikjeder, designutvikling, designmetthet, form, funksjon, less is more, longevity m.m.

I artikkelen uttaler designeren Verde: “Design handler ikke bare om å ta bort og redusere, men også om å tilføre.”

“Jeg synes design også skal inneholde ting som ikke nødvendigvis er så nyttige, men som kan ha en emosjonell verdi. Hvis hensikten er å pynte på noe til en spesiell anledning, har jeg ikke noe imot det. Jeg er ikke så sikker på om det Morrison snakker om med supernormal, er design, eller om det bare er «survival of the fittest». Endel produkter er blitt til gjennom tidene, overlevd og blitt arketyper.”

design arketyper

Podcaster og kunst og håndverk

 

Våren 2013 gjennomførte Institutt for estetiske fag Kunst og håndverkskonferansen 2013 i samarbeid med Høgskolen i Telemark og Utdanningsforbundet.

Det var en engasjerende dag om mulighetene kunst- og håndverskfaget gir i skolen. Innholdet for dagen var basert på mulighetene som Kompetanse for kvalitet og studiene kunst og håndverk og digital kunst og håndverk gir.

Flere innlegg på dagen ble tatt opp og ligger nå tilgjengelig ute på HIOAs nye podcastkanal. Disse tenker vi skal inngå i arbeidet vårt med utvikling og utprøvinger av podcaster til nettbasert undervisning, omvendt klasserom m.m. Her er flere podcaster fra Kunst og håndverkskonferansen 2013

Podcaster fra institutt for estetiske fag

De ulike podcastene er:

- Kunst og håndverk og digitale medier v/høgskolelektor Liv Klakegg Dahlin, Høgskolen i Oslo og Akershus
- «Designlunsj» v/høgskolelektorene Thurid Vold og Tina Tvedt, Høgskolen i Oslo og Akershus. Presentasjon av et undervisningsopplegg fra studiet digital kunst og håndverk.
- Arkitekturhistorie på gråpapir v/seniorrådgiver Alf Howlid, Norsk Form.
- Om street art, mestring og materialer v/Rita Rohdin Nyhuus, Master i street art og partner i FRØ productions

Litteratur og bakgrunnsinformasjon

Som en del av undersøkelsene til Sigrun Berg prosjektet har jeg lest en del bøker som bakgrunnsinformasjon. Dette både for å se på beskrivelser av tiden som Sigrun Berg levde i men også hennes mor og far.

I den anledning har jeg lest flere bøker som kunne være aktuelle for arbeidet.

• Edvard Hoems: Jordmor på jorda: et kvinneliv i det 19.århundre. Lest siden Sigrun Berg var jordmor.
• Tove Nilsens: Vårbarn. Lest siden Sigrun Berg var jordmor.
• Arnhild Skre’s: Hulda Garborg – nasjonal strateg.  Både Sigrun Bergs mor og far omtales kort i boken. Det finnes en god index bak i boken. Her er Samlaget forlag sin beskrivelse av Hulda Garborg og Arnhild Skre, og en fin video hvor Arnhild Skre forteller om Hulda Garborg.
• Syndere i Sommersol av Sigurd Hoel Den har jeg funnet tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket elektroniske bokhylle. Lenken tar en direkte inn i boken fra 1928, men det finnes også tilgjengelige bøker i nyere opplag på samme sted.
• 

Lærebokmanus sendt forlaget

Teknologi og design i skolen – en lærbok for lærere og studenter

I går ettermiddag ble endelig manuset til læreboka Teknologi og design i skolen  sendt til forlaget. Anne Gunn Svorkmo fra Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Liv Oddrun Voll fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Lærerutdanningen og Naturfagseksjonen der og jeg, har arbeidet med dette manuset i minst 1 1/2 år. En lang og inntens innspurt er endelig over. Å skrive en bok ved siden av jobb er jammen en hard men lærerik prosess.

Boka skal være klar i juni, så jobben er nok ikke helt over, men selve skriving er ferdig. I boka tar vi både opp historikken og innføringen rundt emnet teknologi og design i skolen. Hvorfor dette emnet er så viktig og vi beskriver hvordan en kan arbeide med det.

Innimellom har vi også fått beskrive noen få flotte teknologi og designprodukter som for eksempel OL-fakkelen på Lillehammer.

Vi startet læreboka med å fortelle om OL-fakkelen og dens utforming og utvikling.  Etter vår mening er OL-fakkelen fra 1994 et eksempel på et teknologisk produkt av ypperste klasse. OL- fakkelen fra Lillehammer er som alle andre OL-fakler, et produkt koblet til felleskap og glede. Vi avsluttet læreboka med å henvise til et annet lignende teknologisk produkt, som vi mener vi kan lære noe av. Dette er flammekonstruksjonen til OL-ilden fra de Olympiske leker i fra sommerlekene i London 2012.

OL-ilden i London ble ikke tent av en person, men av flere idrettsutøvere som representerte hver sin idrettsgren. De hadde hver sin fakkel og tente den olympiske ild i fellesskap. Hver enkelt la sin flamme over i små skåler som var samlet i en sirkel på bakken. Når en flamme i en skål ytterst på sirkelen ble tent, spredte ilden seg innover til skålene i midten. Hver skål som representerte hvert av deltakerlandene, var festet til en mekanisme. Dette ble så løftet opp slik alle de små flammene ble samlet til en større enhet. OL-ilden fra sommerlekene i London var et symbol på at den enkelte utøver, det enkelte menneske har en plass i det store fellesskapet. Flammekonstruksjonen var et nyskapende og vakkert utformet produkt med stor symbolverdi, men mest av alt et produkt hvor teknologi og design med sin flerfaglighet smeltet sammen til en større helhet.

Dette illustrerer noe av det vi har forsøkt å få frem i boka, hvor tre ulike fag sammen danner grunnlaget for arbeidet og hvor alle de tre fagene bidrar med kompetanse som er helt nødvendig.

Ballongbil

Her er noen eksempler på arbeid utført av elever i 5 klasse på oppskrift fra Vitensenteret. Bygg selv serie nr 29

Henger dette sammen? Elektroniske kommunikasjonssystemer berøre oss alle, men nå foreslåes det at det taes ut av læreplanen

I dag annonserte Aftenposten at leserne har kåret den norske radioteknologien til GSM-nettet til Norges beste oppfinnelse siden 1980.

Samtidig foregår det en diskusjon om og arbeid med å revidere læreplaner i blant annet Naturfag. Det ligger nå ute et utkast på Utdanningsdirektoratets nettsider. Her foreslåes det å ta ut et kompetansemål i Naturfag, Teknologi og design på 10. trinn. Dette omhandler at elevene skal kunne:

• gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike

Dette kompetansemålet ser ut til å være for vanskelig for de fleste å arbeide med, samtidig som det berører oss alle.  Det må da være et viktig kompetansemål å ha med videre?

Litt ekstra informasjon om Teknologi og design:  I Kunnskapsløftet (LK06) er Teknologi og design et eget hovedområde i naturfagplanen for grunnskolen. Her betegnes det som et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk oppfordres til å samarbeide. Teknologi og design skal sees i sammenheng med andre fag. Det er vektlagt at kunst og håndverk kan bidra spesielt med det praktisk-estetiske aspektet ved design, og matematikk kan vise sin nytte som redskapsfag.

Mye godt arbeid foregår på dette feltet i skolen og mange aktører er opptatt av å støtte opp om dette viktige arbeidet. Det er imidlertid et stort behov for å se nærmere på arbeidet med dette flerfaglige emnet. Her trengs det mer kompetanse, samarbeid  og driv fremover.

Et eksempel på arbeid med elektroniske kommunikasjonssystemer finnes på bloggen Teknologi og design i skolen

Elsker teknologi men trenger også noe helt annet

Jeg elsker teknologi og er så glad for at jeg har tilgang til elektrisitet, pc, og vaskemaskin. For ikke å snakke om min nye mobiltelefon. Den gir meg så mange muligheter og den er med meg over alt. Den er til og med estetisk vakker. Gjennom min vakre mobil som er full av helt ny teknologi leser jeg i dag i Aftenposten, VG og på Twitter at skolene velger bort realfag. Mange blir bekymret.

Disse artiklene er et resultat av en kartlegging som NITO har gjennomført. NITO er selvfølgelig bekymret. De ønsker mer realfag i skolen og det skjønner jeg. Vi trenger realfag, men er det alt vi trenger?

Skolene har valgt andre valgfag og det kan se ut som at elevene ønsker andre fag.
Hva ligger til grunn for disse valgene?

De ulike valgfagene representerer kunnskap i mange andre fag og områder som alle er viktig.  Se for eksempel Ungt entreprenørskap sitt arbeid presesentert i artikkel i Bygdeposten.no .

Jeg håper vi ikke ender opp med en slik diskusjon som jeg ser spor av i dag, hvor artiklene ensidig etterspør kunnskap i et fagområde, og i en undertone både nedtoner og nesten gjør narr av andre fagområder.

Vi trenger at elevene får mulighet til å arbeide praktisk. De må få utvikle egen uttrykksevne, mulighet for å utvikle gode og nye ideer. Vi må sikre at skolen utdanner elevene til hele livet.

I arbeidet med teknologi og design som jeg har deltatt i ved Høgskolen i Oslo og Akershus smeltet min fasinasjon for teknologi sammen det det faget som ligger mitt hjerte aller nærmest, nemlig kunsten. Den kunst som omfatter vår hverdag i form av klær, hverdagsgjenstander, hus, bygg og transportmidler. Jeg håper barn og unge i fremtiden skal få samme mulighet til også å arbeide med teknologi og design, eller et annet fagområde som er større en kun et fag. Jeg håper også at de skal få finne seg et fagområde som de kan glede seg over og brenne for.

Jeg håper som et fundament for hele skolediskusjonen at vi ikke ender opp med en snever tenkning rundt kunnskap. Vi må ha plass til mer i skolen.